Det er helt utrolig hvor fort tiden går.... I 2010 er det 20 år siden
vi fikk vårt aller første valpekull. Da hadde vi hatt flat i 5 år og det
var utrolig artig å forsøke å ha et valpekull. Siden da kan vi vel trygt
si at vi har vært bitt av basillen (-:
I 1990 hadde vi kennelnavnet "She-raz ", men etterhvert fant vi ut at vi
ville ha et navn som var mer knyttet til oss, og da kom navnet "Fosliskrenten"
rekende på ei fjøl. Passer godt det, her vi bor oppi åsen på Røyse med
utsikt over Tyrifjorden og omliggende steder.
I den spede begynnelsen var det bare så gøy å ha valper at tanker rundt
avlsstrategier og avlsmål ikke var så veldig viktig. Men etter hvert ble
vi jo mer og mer bevisste dette og i dag har vi et klart mål om å legge
vekt på å avle frem sosiale og sunne hunder, med rett temperament og
gode arbeidsegenskaper.
Vi har siden 1990 vært veldig glad for alle flotte valpekjøpere som har
aktivisert og tatt seg av "våre" valper som familiemedlemmer og det
setter vi stor pris på. Retrieveren er en allsidig hund og det er med
stolthet og glede vi kan slå fast at valpene våre hevder seg godt
innenfor både jakt, lydighet, agiglity, brukshundkonkurranser,
sporprøver, som reddningshunder og ikke minst som søkshunder på
narkotika i politiet.
Men dette er ikke mye verdt om ikke hundene fungerer godt til det som er
aller viktigst, nemlig som et familiemedlem, turkompis og
treningskamerat. Valpekjøpere opp igjennom disse 20 årene skal ha all
ære for at det har gått så bra med "Fosliskrenterne"
I 1990 var vi veldig aktive i retrieverklubben. Vi drev med "alt". Både
lydighet, jakt, spor, agility, bruks og utstilling. Vi har mange års
erfaring fra trening med hund, men i de siste årene har aktiviteten gått
noe ned. Det skyldes rett og slett av vi også har fått tre tobeinte
"valper", nå er de 10,13 og 17 år. Naturlig nok tar de sin tid også.
Vi prøver å holde instruktørutdanningen i NKK ved like.
Vi er godkjente trinn I instruktører begge to og har holdt mange
dressurkurs for retrieverklubben opp igjennom årene. Da agilitysporten
blomstret opp i Norge på slutten av 1980 tallet, var vi også og tok
utdanning som agility instruktører, men det har vi ikke vedlikeholdt. Så
i dag er agilitysporten ganske forandret fra den spede oppstarten. Men
at det fortsatt er utrolig artig ?? Ja, bare spør de som driver på. (-:
Vi trener lydighet med egne hunder, men
mest rettet mot jakttreninger og jaktprøver.
I dag, 2010, har vi 5 flattisper hjemme her, tre flattisper ute hos
kjempeflinke forverter og to goldentisper, også de hos supre forverter. Tidligere har vi også
hatt en labrador hanne.
Gjennom disse 20 årene som har gått har sosialisering av valpene i
valpekassa vært en veldig kjepphest for oss. Vi er veldig opptatt av at
valpene skal få det beste mulige grunnlag til å møte verden utenfor
valpekassa som trygge, nysgjerrige og sosiale valper. Vi har alltid valpene
inne i huset vårt, og de venner seg til lyder av støvsuger, vaskemaskin,TV,
radio, unger som løper inn og ut. Vi legger også mye vekt på at mange ulike
mennesker skal komme for å besøke valpene når de er blitt store nok til det.
For valpen er det avgjørende for resten av livet dens at den blir godt
preget på mennesker før den forlater valpekassa og skal erfare verden
utenfor.
Alle som har fulgt med i våre valpedagbøker gjennom årene har sett at
valpene ikke akkurat blir understimulerte (-:
